Det retoriske sporet:
Her drøftes refleksjonen som begrep og begrepslig aktivitet i forhold til sjangerforventning, sjanger, retorikk og metaforikk. Her vil jeg dels gå historisk til verks og se på noen av de viktigste forløperne til bloggsjangeren så som dagboken, loggen og brevet. Her vil jeg argumentere for at forventninger til sjangrer generelt, og til bloggsjangeren spesielt, som et kjent nettfenomen omgitt med en viss nimbus, påvirker og former det uttrykk refleksjonen får i tekstene i bloggene. Her vil jeg argumentere for at bloggen ikke er en ”ren” sjanger, men at den også rommer elementer som i forhold til en idealforestilling om refleksjon kan virke forstyrrende. Dette gjelder ikke minst den kjensgjerning at en blogg gjerne oppfattes som et personlig sågar privat anliggende og dermed også som et medium for selvfremstilling (både i forhold til andre og i forhold til bloggskriveren selv). Det personlige aspektet ved bloggen, dens karakter av et privat medium i nettoffentligheten, gjør at bloggen fungerer som en arena for selvfremstilling (bevisst eller ubevisst). Følgelig rommer den mer eller mindre åpenbart et narsissistisk aspekt, noe et systematisk forsøk på å forstå sjangeren og dens dynamikk bør ta høyde for. Videre er ambisjonen med sjangergjennomgangen å avklare bloggens stilling til tekst- og tekstkulturbegrepet. Bloggen er et eksempel på det som har blitt kalt ”dialogisk tekstkultur”, og dette begrepet blir her belyst i forhold til det etablerte begrepet ”modelleseren”, og det skisseres videre en ny modell for ”modellsenderen” som vil stå sentralt i analysen. Slik ender det retoriske sporet opp med å etablere et retorisk fundert refleksjonsbegrep.