Prøveforelesing

Temaet for prøveforelesningen er Hermeneutikk, kommunikasjon og teknologi.
En refleksjon over bloggposten "slik lykkes du som blogger" med tilhørende kommentarer Refleksjonen min må på en eller annen måte koble de tre tunge begrepene til den konkrete analysen av bloggposten. Akkurat nå ser jeg for meg å ta utgangspunkt i et hermeneutisk refleksjonsbegrep som jeg har definert i avhandlingen for å la det bryne seg på bloggposten i forhold til kommunikasjons- og teknologibegrepet.
Mulige forskningsspørsmål:
Hva blogges det om?
Inviterer bloggeren til dialog?
Hvem er målgruppen/modelleseren?
Hvordan kommer kommunikasjonspotensialet til uttrykk? I teksten? Gjennom språklige markører? Ved hjelp av bloggteknologien?
Hva blir kommentert, og hvordan?

Metode
Materialet i denne avhandlingen er en spesiell type tekst – studentøvelser i refleksjon i bloggformat – som kan analyseres på mange måter. Mitt metodiske grep er å ”teste” det hermeneutisk, retorisk og teknologisk funderte refleksjonsbegrepet som opparbeides i teoridelen, på bloggmaterialet ved å etterspørre hva det er i bloggene som kan forklares med det respektive refleksjonsbegrepet. Dette suppleres med begreper fra tekstanalysen som trekkes inn som formaliseringsredskaper der det anses som nødvendig. Analysen skiller mellom de tre sporene for å klargjøre tre ulike måter eller aspekter ved refleksjon. ”Modellsendermodellen” som jeg utviklet i det retoriske kapittelet, brukes i analysen for å undersøke bloggtekstenes dialogiske og refleksive karakter. Endelig vil jeg i drøftingen sammenfatte analysens resultater for å kunne gi en helhetlig forståelse av refleksjonens karakter i blogg som lar seg beskrive som ”dialogisk refleksjon”, både fra et hermeneutisk, retorisk og teknologisk perspektiv.

Det retoriske sporet:
Her drøftes refleksjonen som begrep og begrepslig aktivitet i forhold til sjangerforventning, sjanger, retorikk og metaforikk. Her vil jeg dels gå historisk til verks og se på noen av de viktigste forløperne til bloggsjangeren så som dagboken, loggen og brevet. Her vil jeg argumentere for at forventninger til sjangrer generelt, og til bloggsjangeren spesielt, som et kjent nettfenomen omgitt med en viss nimbus, påvirker og former det uttrykk refleksjonen får i tekstene i bloggene. Her vil jeg argumentere for at bloggen ikke er en ”ren” sjanger, men at den også rommer elementer som i forhold til en idealforestilling om refleksjon kan virke forstyrrende. Dette gjelder ikke minst den kjensgjerning at en blogg gjerne oppfattes som et personlig sågar privat anliggende og dermed også som et medium for selvfremstilling (både i forhold til andre og i forhold til bloggskriveren selv). Det personlige aspektet ved bloggen, dens karakter av et privat medium i nettoffentligheten, gjør at bloggen fungerer som en arena for selvfremstilling (bevisst eller ubevisst). Følgelig rommer den mer eller mindre åpenbart et narsissistisk aspekt, noe et systematisk forsøk på å forstå sjangeren og dens dynamikk bør ta høyde for. Videre er ambisjonen med sjangergjennomgangen å avklare bloggens stilling til tekst- og tekstkulturbegrepet. Bloggen er et eksempel på det som har blitt kalt ”dialogisk tekstkultur”, og dette begrepet blir her belyst i forhold til det etablerte begrepet ”modelleseren”, og det skisseres videre en ny modell for ”modellsenderen” som vil stå sentralt i analysen. Slik ender det retoriske sporet opp med å etablere et retorisk fundert refleksjonsbegrep.

Det hermeneutiske sporet:
Kapittelet begynner med en filosofihistorisk redegjørelse for begrepet refleksjon og derved også for noen av de viktigste forløperne og byggeklossene til det refleksjonsbegrep som i dag, ofte relativt ureflektert, anvendes i norske pedagogiske metadiskurser. Denne redegjørelsen fører frem til en diskusjon og bestemmelse av refleksjonsbegrepet som er inspirert av hermeneutikken, her i første rekke representert ved Hans-Georg Gadamer og Martin Heidegger. Heideggers forestilling om ”besinnelse” har inspirert dette arbeidet i det henseende å utfordre et refleksjonsbegrep som kan sies å ha etablert seg i ulike fagtradisjoner uten å etterspørre sin egen rolle. Hos Gadamer har hans betraktninger om språkets spekulative karakter og tekstens dialogiske egenskaper beredt veien til en hermeneutisk fundert bestemmelse av refleksjon. Refleksjonsbegrepets hermeneutiske avklaring slutter imidlertid ikke her, men kapittelet rommer også impulser fra posisjoner som er kritiske i forhold til denne tradisjonen, primært dekonstruksjonen slik den formuleres av Jacques Derrida. Målet for den hermeneutiske diskusjonen er for det første å komme fram til en bestemmelse av ”refleksjon” som er anvendelig for det videre arbeidet, det vil si den konkrete analysen av det empiriske materialet. For det andre tjener diskusjonen til nettopp å etablere en ramme som gjør det mulig å reflektere over refleksjonsbegrepet.