Til drøfting:
Analysen av bloggen som arkivteknologi gjør det naturlig å innlede den avsluttende drøftingen med en diskusjon av nettopp teknologiens rolle i refleksjonsprosessen. I det innledende teorikapitlet presenterte jeg grunntrekkene av det tradisjonelle begrepet om refleksjon ved å lese filosofiske tekster som ble skrevet lenge før bloggteknologien ble utviklet. Når jeg nå har ”funnet” dialogisk refleksjon i studentbloggene, kan en trekke slutningen at det er bloggens fortjeneste at disse har dukket opp. Så enkelt er det nok ikke. Rent bortsett fra at praksisen med å inndra andres synspunkter i sin selvrefleksjon er kjent fra brevvekslinger i antikken – kjente eksempler på dette er Ciceros og Senecas brevvekslinger – vil jeg mene at det vil være viktig å konfrontere mine funn med en viss porsjon skeptisisme, for slik å kunne korrigere det som måtte finnes av allegoriske impulser i analysen min, det vil si at jeg projiserer inn i materialet mitt det spørsmål jeg tar utgangspunkt i. For man kan spørre om studentenes refleksive hybridtekster mindre er en direkte følge av teknologien, enn de er et uttrykk for en slags sjangerkrise i refleksjonsprosessen. ”Krisen” blir utløst i det øyeblikket studentene blir bedt om å reflektere i en blogg. Det er nå de ulike sjangerforventningene (rapporten, dagboken) konkurrerer om tekstformen. Som kompromiss får vi en hybrid tekstform som inneholder både trekk fra rapport- og dagboksjangeren. Og den ”gamle” dialogiske refleksjonen kommer til uttrykk i denne hybride tekstformen som bloggen er. Det handler med andre ord også om å demonstrere hvordan bloggen utover dette, i egenskap av en arkiveringsteknologi med spesifikke teknologiske rammer og muligheter, fremmer den dialogiske refleksjonen på et særlig sett.