Det teknologiske sporet:
Om bloggen kan sies å fungere både som skriveredskap til refleksjon og som et arkiveringsverktøy, er det fristende å omtale den som, for å låne en aktuell formulering fra medieforskningen, en ”oppbevaringsteknologi i bevegelse”. Her forfølger jeg flere av de temaene som ble introdusert i de foregående kapitlene, men satt i et teknologisk perspektiv. Om bloggtekster kan være preget av så vel narsissisme som refleksjon, så ”formateres” måten de gjør det på, av det forhold at bloggen også er et elektronisk ”arkiv”. Skriftlig refleksjon tar nødvendigvis i bruk ulike skriveteknologier, og disse setter uvegerlig sitt preg på tekstene. Med dette som utgangspunkt vil jeg forsøke å vise hvordan bloggteknologien er en annen måte å artikulere og arkivere tanker og refleksjoner på enn det man kjenner fra andre og eldre medier.
Den historiske innrammingen trekker sporene helt tilbake til antikkens skriveteknologier som allerede den gangen ble tematisert som pedagogiske og filosofiske virkemidler. Kjente eksempler på dette er hypomnemata, skrivetavler og codexer. Fra den tidlige moderne tid er dagboken et kjent eksempel. Som skrive- og arkiveringsteknologi skiller bloggen seg imidlertid fra sine forgjengere på grunn av teknologiens muligheter og begrensninger. Her vil Jacques Derrida og den tyske mediehistorikeren Wolfgang Ernst være viktige inspirasjonskilder med deres betraktninger omkring arkivbegrepet hvor det er et hovedanliggende å vise hvordan teknologien utfordrer tanken om den hermeneutisk funderte dialogiske refleksjonens autonomi. Slik vil eksempelvis Internettets mangfold kunne si å innebære en utfordring til et klassisk arkivbegrep ettersom dette kan sies å være basert på en forestilling om en fremtidshorisont som en forutsetning for det Gadamer kaller “horisontsammensmelting”.